29 Nov 2009
25 Nov 2009
Hva har du gjort i år?
Gud som tiden flyr! En dag er borte så utrolig fort. Det er morgen og du tenker mens du gnir søvnen ut av vippehårene og slurper i deg din varme morgenkaffe for å våkne fra nattens blindhet "I dag har jeg dette på programmet".
Vips så er det blitt kveld! Du har vært i forelesning, spist lunsj, vært på jobb, småpratet med gamle bekjente for høflighetens skyld, hastet innom kassa på Bunnpris/Kiwi/Coop og rasket med deg frokost/lunsj/middagen for denne dagen, glemt å støvsuge, glemt å henge opp klær, glemt å få tid til å trene og glemt å lakke neglene dine flotte til neste dag slik du så din medstudent hadde sine negler, og stikket av misunnelse blandet med forlegenhet seig innover deg. Når dagen er omme står man alltid igjen med de små tingene som du ikke har fått tid til. Som å ta den telefonen til eksamenskontoret eller Aftenposten for å avbestille abonnementet, eller å kontakte den ene eller den andre personen av byråkratiske grunner. Kjenner du den følelsen? Å-nei-jeg-glemte-det-i-dag-igjen!"-følelsen? Det får bli til i morgen....
Av og til så tenker jeg, det er jo bare å gjøre det. Hvorfor får man da ikke gjort det? Dagene går, timene tikker, og plutselig...det er jo snart et nytt år! Og du ser tilbake på året som har gått og…. det er bare blitt fylt med småting! Hva med de store tingene? Hvor ble de av? Hvis noen spør deg "kan du fortelle meg hva du har gjort de siste fem årene?" kan du jo ikke svare "jo jeg har tatt 40 telefoner til eksamenskontoret, trent 2034 ganger på treningsstudio og lakket 643 negler med rød neglelakk". "Og så har jeg jo selvsagt lest 15.647 sider pensum, jobbet, drukket, røyket og sovet - med eller uten venner eller kjæreste.” Er det i det hele tatt mulig å få plass til drømmene midt oppi disse små hverdagsglemslene?
Nei. Egentlig er det ikke det. De små tingene har en tendens til å ta litt for mye plass. Burde vi ikke prøve, i det minste prrrrøøøøve å ordne opp i de små tingene med en gang, slik at vi kan begynne å drømme? Jeg er i hvert fall klar på hva min drøm er akkurat nå. Det er å reise bort til et avsidesliggende strøk, jeg bryr meg ikke det spor om hvor, bare det er langt unna, og legge meg langflat ned på en spabenk og bli der. Verken mer eller mindre. Det er min drivkraft til å få unna de ekstra innleveringene, lese de ekstra pensumsidene og få skrevet den siste eksamensoppgaven.
God eksamenslesing! Før du har fortært ribbeflesket er det på´n igjen i totusenogti!
linn@oslostudenten.no
(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)
Vips så er det blitt kveld! Du har vært i forelesning, spist lunsj, vært på jobb, småpratet med gamle bekjente for høflighetens skyld, hastet innom kassa på Bunnpris/Kiwi/Coop og rasket med deg frokost/lunsj/middagen for denne dagen, glemt å støvsuge, glemt å henge opp klær, glemt å få tid til å trene og glemt å lakke neglene dine flotte til neste dag slik du så din medstudent hadde sine negler, og stikket av misunnelse blandet med forlegenhet seig innover deg. Når dagen er omme står man alltid igjen med de små tingene som du ikke har fått tid til. Som å ta den telefonen til eksamenskontoret eller Aftenposten for å avbestille abonnementet, eller å kontakte den ene eller den andre personen av byråkratiske grunner. Kjenner du den følelsen? Å-nei-jeg-glemte-det-i-dag-igjen!"-følelsen? Det får bli til i morgen....
Av og til så tenker jeg, det er jo bare å gjøre det. Hvorfor får man da ikke gjort det? Dagene går, timene tikker, og plutselig...det er jo snart et nytt år! Og du ser tilbake på året som har gått og…. det er bare blitt fylt med småting! Hva med de store tingene? Hvor ble de av? Hvis noen spør deg "kan du fortelle meg hva du har gjort de siste fem årene?" kan du jo ikke svare "jo jeg har tatt 40 telefoner til eksamenskontoret, trent 2034 ganger på treningsstudio og lakket 643 negler med rød neglelakk". "Og så har jeg jo selvsagt lest 15.647 sider pensum, jobbet, drukket, røyket og sovet - med eller uten venner eller kjæreste.” Er det i det hele tatt mulig å få plass til drømmene midt oppi disse små hverdagsglemslene?
Nei. Egentlig er det ikke det. De små tingene har en tendens til å ta litt for mye plass. Burde vi ikke prøve, i det minste prrrrøøøøve å ordne opp i de små tingene med en gang, slik at vi kan begynne å drømme? Jeg er i hvert fall klar på hva min drøm er akkurat nå. Det er å reise bort til et avsidesliggende strøk, jeg bryr meg ikke det spor om hvor, bare det er langt unna, og legge meg langflat ned på en spabenk og bli der. Verken mer eller mindre. Det er min drivkraft til å få unna de ekstra innleveringene, lese de ekstra pensumsidene og få skrevet den siste eksamensoppgaven.
God eksamenslesing! Før du har fortært ribbeflesket er det på´n igjen i totusenogti!
linn@oslostudenten.no
(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)
Subscribe to:
Posts (Atom)