Språklæreren Hans Zerrahn svarer på et par spørsmål fra hans elev –meg. Jeg traff han vanligvis hver tirsdag og torsdag (innimellom en annen lærerinne) på mitt ukentlige språkkurs. Men nå går kurset snart mot slutten… (NB! This interview is originally done in German, read the authentic german version of the interview in my "norwegian in berlin" blog here. )
"Jeg arbeider bare for gøy –ikke for pengene!"
Språklærer Hans smiler til kameraet, foran sine elever
- Hvordan jeg.... „dieses Tages“? Hva er det du gjør med genitiven her!
Jeg: Hvordan skal det være da? - „Wie geth´s dir Heute?“
Wie geth´s dir Heute?
- Bra hvordan det?
Jeg: Altså bra?
- Ja, og jeg håper at det forsetter å være sånn. Forhåpentligvis en stabil tilstand. Kan man jo derimot i min alder ikke vite!
Og hvor gammel er du da?
- Hvor gammel jeg er? Altso, i fjor... i fjor sa jeg , at hos meg i år er alderen min og fødselsåret identiske.
Jeg: Ok.. Alder og fødselsår..?
- I fjor sa jeg, i fjor SA jeg, - preteritum, svakt verb - (men på norsk er det sterkt) ...i fjor svarte jeg alltid på dette spørsmålet: alder og fødselsår er identiske. Jeg har alltid håpet at det ikke skulle befinne seg noen matematikere i klassen, og det har også funksjonert... *smiler/ler *
Jeg: Det der forstår jeg ikke...
- Jo da, jo da. Når du bare får sovet på det så... Hei der! Hvem kommer der? Å ja, Haba, velkommen!
....................................
Noe nytt?
Er det noe nytt å melde om i din yrkessituasjon? Er det for eksempel noen nye undervisningmetoder som er trendy for tida?
- Ja nytt... i min yrkessituasjon.... i min alder er det ikke så mye mer nytt. Det gamle har enda ikke tatt slutt....
Og språket, det har heller ikke endret seg noe?
- Tysk har... den tyske formidlingen? ...ikke virkelig, nei. (Etter en liten tenkepause): Men, nytt i min yrkessituasjon er jo alltid å treffe de nye menneskene som kommer. Det vil jo alltid være noe nytt.
Jeg: Akkurat, det er jo alltid nytt.
- Alltid nytt, anderledes, interessant, vakkert...
Godt svar!
- Jeg arbeider bare for gøy, vet du –ikke for penger. *smiler*
...............................................
Hvordan er det da, og være en tysklærer?
- La oss si det slik: Når du gjør en innsats for å ikke sovne til. Da er det bra.
Når deltagerne på kurset gjør leksene sine mener du, da er det bra?
- Nei nei, det er ikke temaet, og det er ikke så viktig. Men når du gjør en innsats for å ikke sovne til –i arbeidet ditt. Da er det bra.
Ja, ikke sovne til....mener du, ...du?
-Ja
Ok!
- Ja som tysklærer. Da er det virkelig bra.
Interessant.
- Når du (derimot) alltid gjør det samme, da er det tregt!
------------------------------------------------------
Hvilke tanker har du da gjort deg om din egen fremtid i dette yrket?
- Vet du hvor gammel jeg er!
Nei...*latter *
- Ok.. altså først og frems, jo da jeg er gammel, men jeg har en plan. Jeg vil jobbe til jeg er 75 (søttifem). Ærlig. - Og jeg ønsker ikke å bli pensjonist. (*bank i bordet*)
- Og om mulig, å jobbe med mange unge mennesker. Også. (*bank i bordet*)
(Hans utbryter plutselig):
- Det er interessant hvordan du skriver med hånden din! (Hans har akkurat oppdaget mit skrivehånd)
Jeg: Ja, sånn mener du?
- Det er jo overhode ikke Tripodos-grepet jo...
Jeg: Mange lærere har sagt det til meg, „du må ikke skrive sånn“
- Tribodosen ja...hm (Han undersøker hånden min og hvordan jeg holder pennen med interesse)
Hva gjør det med hånden min?
-Quadropolo
Quadro...?
-polo
Her fortsetter vi med en lengre samtale om hva det betyr, denne Quadropolo hånskriftsmetoden. Det betyr, angivelig, at jeg bruker en finger mer til støtte når jeg skriver. Men angående psykologiske anliggender, er han ikke helt sikker på hva det kan bety.... bare at det kan ligge en forbindelse til min stygge hånskrift her!
Jeg: Men, takk for en interessant bemerkelse.
- Versågod, vi har på denne måten plapret i vei i minst ti lustige minutter...
Til slutt: Hva er spesielt ved deg og din undervisning?
*pause *
- Med ett ord ikke sant?
Jeg: med ett ord ja. (Hvorfor ikke?)
- Urolighet.
Urolighet? * liten latter *
- Ja. Eller jeg vil gjerne forklare det bedre. For meg er det viktig at undervisningen er levende, ikke sant? Og ikke kunstig. Det er viktig, og derfor sier jeg heller det jeg tenker, selv om det ikke passer så godt inn der og da. Derfor jobber jeg heller ikke så gjerne med bøkene –jeg hører mye heller fra dere det jeg ønsker å høre. Og jeg ønsker ikke å høre hva dere der og der leser i bøkene, men heller hvem dere er og hva dere har opplevd.
Og gjør du noe annet enn å være tysklærer –eller er det...?
- Det er hovedyrket ja
Jeg: Det er hovedyrket ja.
- Min absolutte basis.
.............................................
Nå og da, vil jeg publisere et lite intervju med noen av de menneskene jeg møter på min vei. Dette er språklærer Hans Zerrahn som jeg fant var både inspirerende og annerledes artig -et befriende menneske, som gjorde hverdagen min i Berlin litte granne morsommere. Neste som står for tur: ASF frivillighetskoordinator Thomas Held!
