Den perfekte Valentines-kake / The perfect Valentine's cake

Oppskriften fant jeg på Fitnessbloggen: Cheesecake v2.0
Du trenger en hjerteform da ;)

Tips: Bruk halve den flytende geleen i "ostemassen", frys dette en halvtime/time og fyll deretter på med resten av geleen. Da får du den røde toppen. Det er heller ikke nødvendig å bruke 8 dl vann - det holder med 5-6 (kanskje til og 4 dl og én pose med gele). Må stå i kjøleskapet over natten. Eldorado sukkerfri gele fås ikke over alt, men jeg fant noen pakker på Meny.

For vegetarianere har jeg har funnet dette produktet istedenfor gele: japanske Agar

Agar er et vegetarisk alternativ til gelatin utvinnet av bl.a. rødalger og tang. Drøyt i bruk. Produktet er helt naturlig og har i flere århundre blitt brukt i Asia, spesielt Japan.   

Neste gang skal jeg eksperimentere med å lage en vegetarvennlig versjon. Gele er nemlig laget av gelatin, som igjen kommer fra sener, knoker og hud fra, i Eldorados tilfellet, svin. Ekstra dumt er det i tillegg hvis du ubevisst serverer dette til noen som helst ikke spiser nettopp svin....

Agar er helt blankt, men kan blandes med vann på samme måte som en gele-pose (men du trenger mindre pulver i vannet). Prøv deg frem med mengde. Tilsatt litt rød konditorfarge og sukrin skulle resultatet bli det samme!

Agar, rød konditorfarge og søtning trengs for å lage rød vegetarvennlig gele

"Oh my darling Valentine...!" 

Fountain of Youth

Dette er skikkelig Berlin i Oslo! Fountain of Youth er en drikk som er laget av et lite nisje-hotell i Berlin, nemlig Michelberger Hotel. Sjekk det ut hvis du skal til Berlin en gang - fantastisk sted.

Nå får man altså denne drikken her i Oslo også, nærmere bestemt i Fair Trade-butikken i Storgata i Oslo. Dette er en alkoholfri kokosvann-drikk, som er 100 prosent naturlig, uten tilsatt sukker. God og frisk-søt aktig er den også, og designen er jo upåklagelig kul.

Ren kilde til ungdommelighet på boks! I ånden i hvert fall... ;-)

In English here:

Photo shoot med byttemarked-klær

Her er mine fantastiske nye klær og sko takket være byttemarkedet jeg og Miriam arrangerte for Framtiden i våre hender Oslo studentlag. Disse skattene fant jeg på søndagens marked:

Svart strikket cardigan med brune filt-merker på albuene. Merke: Atmosphere

Veldig flotte detaljer. Dyp brune knapper. Blir nok en favoritt!

Herregud - slike høye sko! Jeg går ikke så mye med slikt lenger, men akkurat disse likte jeg, og de ser helt ut som nye! Tror ikke de er blitt brukt en eneste gang. Jeg vet jeg kommer til å trenge dem neste gang jeg går på konsert, og med disse ser jeg forhåpentligvis litt jeg også ;-) Str 37. Merke: Villain

Meg og søte topper - jeg trekkes som en magnet mot dem! Egentlig lurer jeg litt på hvordan det skal gå hvis jeg fortsetter å trene armene mine mer.. Heldigvis lenge igjen til Bjørgen tilstander... ;-P

Vi arrangerte byttemarkedet to dager på en uke, den første på Universitetet i Oslo og den andre på Hausmania i samarbeid med Kafé Presens, FIVH Oslo Studentlags nye kafeprosjekt. For torsdagens funn, klikk her.

Da gjenstår det bare å se hvoran klærne ser ut på. Kreativ utfoldelse med kamera er ikke meg imot! 

Jeg har alltid lurt på hvordan bloggere klarer å ta bilder av seg selv. Med kamera på stativ, selvutløser og fantasien i behold, er det egentlig ikke så vanskelig - bare litt tidkrevende. 

Det beste er at alle tre artiklene jeg fant, cardigan, blondetopp og sko, kan kombineres. Til dette antrekket brukte jeg også strømpebuksa jeg fant torsdag. Altså bare shortsen (og smykket) som ikke har byttemarked-opphav!

Klippet forresten håret mitt i helga

 Og en ting til: på søndag hadde jeg virkelig IKKE tenkt til å komme hjem med noe. Jeg byttet derfor ikke til meg dette før helt til slutt, disse tingene var da fremdeles ikke tatt! Den siste timen gir vi jo bort alle klærene "gratis" - altså, før det må man jo ha byttelapper for å få lov til å bytte noe. Det er nemlig det fine - man bytter ikke direkte et plagg mot et annet, men man får en lapp i valutta for klærene som man deretter kan "shoppe" for. På den måten unngår man å bytte direkte av hverandre og "neeeei - jeg synes ikke dine gamle klær er noe fine jeg..."-senario - unngås elegant. På den måten blir lokalet også som en helt vanlig butikk - som får inn nye varer kontinuerlig!

I løpet av dagen så jeg derimot mange ting jeg hadde lyst på, men som "butikkansatt" må man jo ha fokus på kundene. Det ene var blant annet en lys dongeri-skjorte uten armer (superfin!) og en fantastisk dyp blå kjole med røde og mørkeblå ugler på - samt litt gult i tror jeg, ahh! Den var helt fantastisk. Men den og mye annet fikk noen andre - som seg hør og bør!

Akkurat nå kom jeg til å tenke på at det er litt morsomt at jeg på denne måten er tilbake til der jeg startet i arbeidslivet, nemlig som butikkansatt. De som kjenner meg vet jo at jeg i årene på videregående jobbet deltid - samt ett år som fulltidsansattt før jeg tok høyere utdanning på ONLY og Vero Moda i Arendal/Grimstad. Jeg elsket den jobben virkelig! Og nå har jeg jammen begynt med klær igjen. Jeg opplever stadig vekk at ting henger sammen på en merkelig måte, selv om det er ganske tilfeldig at jeg begynte med byttemarkedet i FIVH!

Å arrangere klesmarked har gått fra å være noe jeg gjorde for å bli kvitt gamle klær, til å bli vanvittig gøy - en slags hobby! Jeg hadde derimot ikke klart dette alene, så vær minimum to hvis du har lyst til å gjøre noe lignende, ellers går det bare ikke - det krever en del jobb, uten tvil. Miriam og jeg har bare så vidt begynt, og i det ligger det selvfølgelig også masse forbedringspotensiale til neste gang (vi gir oss ikke her!). Registrerer forresten at svært mange andre har begynt med noe lignende - og at til og med Jenny Skavlan har vært trekkplaster på noen slike events i det siste, både her og her. I tillegg er denne kommentaren "Må ha akkurat nå" mot shoppehysteri og pro bytting verd å lese. Alle disse sakene fant jeg på Facebook-siden Trade Day, som ble opprettet i 2013. Det skjer stadig vekk mer i denne typen retning, ikke bare når det gjelder klær, men også gjennom gjenbruk generelt. Det virker som det er i ferd med å skje et slags opprør mot bruk-og-kast mentaliteten som har rådet lenge nå. Det er spennende å følge med på dette "murret". Jeg sier som Jenny Skavlan "Det er blitt litt pinlig å gå bananas på shopping-fronten"! (VIDEO)

PS: Du finner også Framtiden i våre hender Oslo studentlag på Twitter: @FIVHraddisene

Neste byttemarked jeg og Miriam planlegger vil finne sted i april.

Dagens antrekk: byttemarkedskjorte

Denne søte skjorta fant jeg også på byttemarkedet på torsdag. Passet meg perfekt, både i skuldrene (som har romantiske små "puffer") og i fargenyanse. I dag er det klart for nye mulige funn på Kafe Presens/FIVH-byttemarked!

God søndag og morsdag :)

Prosjekt: smelte om stearin

Ferdig resultat :)

Hvordan kom jeg hit? Her tar jeg deg gjennom dette steg for steg:

1) Klargjør hermetikkboksen og smelt stearinstumper i vannbad 

Jeg valgte å bruke en tom hermetikkboks som "lysestake". Den får man ikke så lett av igjen, så hvis du heller vil støpe en kube, kan du bruke f.eks. en melkekartong, og siden fjerne denne, slik de tipser om her.

Da jeg var i hobbybutikken for å kjøpe veker stod jeg også overfor en del valg. De har nemlig en del forskjellige veketyper. Man kan kjøpe en pakke med 10 stk i, som har middels lengde og disse aluminiums-sakene som ofte er i bunnen av telys festet til seg. En slik pakke med 10 stk i kostet 42 kr. Jeg tenkte derimot at jeg vil tenke profitt, så jeg valgte å kjøpe 25 meter med vanlig veke, som er som en hyssing. Denne kostet 54 kr, men jeg tror jeg får mer lys av dette. Det er jo på en måte et poeng da - lys på Nille koster jo ned til 10 kr stykke!  42 kr for 10 veker gjør at dette prosjektet da kanskje hadde gått litt opp i opp - sånn, profittmessig, hvis man skal tenke slik.

Men det er en liten utfording knyttet til tråd-veker, nemlig at de ikke holder seg i bunnen av en beholder av seg selv - det gjør nemlig disse andre med aluminium-ende. Så hvis du skal støpe noe om og helle over på glass, så trenger du sansynligvis disse. Hermetikkbokser er derimot et bra materiale å lage hull i - derfor brukte jeg en skrue jeg hadde liggende for å spikre et hull for veken. Jeg tredde så veken igjennom, knyttet en knute på enden, og satt en teipbit (svart gaffa) over bunnen. Slik renner ikke den flytende stearinen ut. Deretter festet jeg den andre enden av veken til en spisepinne - slik du får fra sushi-take away og la denne på tvers over boksen. Så var det bare å vente på at stearinrestene mine skulle smelte - det gjorde de i vannbad - (mens jeg hadde Sotsji-OL åpningsseremonien på nettTV i bakgrunnen). Jeg brukte en gryte fra Ikea og et glass til overs fra rødbeter i lake, som jeg har lagt min elsk på til dette. 

2) Hell over smeltet stearin i beholderen

Smeltet stearin - det ser litt tyktflytende ut her, men det blir helt rennende. Skal ikke koke.

Helt over i boksen

Da er det bare å vente

3) Design
Neste dag: Da har stearinen smeltet og det er tid for å begynne med litt kreativ design! Jeg hadde ikke planlagt designbiten så veldig, men jeg så da jeg kom hjem at posen jeg fikk fra hobbybutikken var kjempefin! Så den brukte jeg til å dekorere blikkboksen med - i tillegg er den laget av 100 prosent resirkulert materialet. Perfekt - og så passende at jeg tok med den biten i designen. 

Voilá!

 Mer 100 % resirkulert blir det vel ikke! ;-)

PS: Limet jeg brukte får man kjøpt kjempebillig på TGR - den der kjempebillige butikken som har ALT.

Dagens byttemarkedoutfit!

Denne genseren og strømpebuksa fant jeg på torsdagens byttemarked på UiO i regi av Framtiden i våre hender Oslo studentlag. Svart kjole og smykke hadde jeg fra før.

Jeg har ikke for vane og ta "dagens outfit"-bilder av meg selv, men nå hadde jeg veldig lyst til det. Grunnen er selvsagt at jeg i går igjen var med på å arrangere byttemarked i regi av Framtiden i våre hender Oslo studentlag (link til Facebook-siden, lik oss gjerne!). Mine nyervervede skatter er jeg helt gal etter å vise frem! Det er så gøy å komme hjem med nye kule klær, vel vitende om at man ikke har brukt en krone!! Man føler seg så stolt av seg selv - og ikke minst superglad! 

Og vet du hva? I dag har jeg tenkt til å gjøre meg selv enda stoltere. Jeg skal gjøre tanker til handling ved å ta turen inom en hobbybutikk (iført mitt nye antrekk så klart) med det formål om å (endelig) kjøpe veker! Jeg har så mange stearinlys-stomper liggende rundt omkring, for i jula og nå i vinter så har jeg brent - og brenner (måtte tenke litt der, gramatikkmessig...) masse kubelys rundt omkring meg hjemme, men jeg synes det er for galt å kaste stumpene. Så jeg har lyst til å smelte dem om til nye lys! Her har jeg funnet tips. Mine erfaringer rundt dette kommer i neste innlegg - blir spennende, jeg har aldri gjort dette før.... #linngjørtinghunikkekan 

Men først, her er altså noen av mine nyeste byttemarkedkupp:

 En ren og pen lilla strømpebukse med fint mønster - som gir en fin kontrast til svarte/mørke skjørt/kjoler. Jeg er veldig glad i strømpebukser

 Denne korte lille brune strikkegenseren. Elsk! 

 Denne svarte topen satt som et skudd til lille meg. Vågalt med bare bh under...

Svart poncho: jeg tenker festivalsommer!

 Hurra for så mye fint og hurra for at jeg nok en gang fikk ryddet i skapet!

Jeg fant også en skjorte, som jeg derimot ikke har fått tatt bilde av ennå. Kanskje det blir "dagens outfit" i morgen? ;-) Det beste er at DU fremdeles har mulighet til å bli med på et slikt marked. På søndag 9. feb (førstkommende) arrangerer vi nok en gang byttemarked sentralt i Oslo. Finn ut mer om dette her

Reglene våre er enkle:
1) du tar med klær
2) du får "valutta" (grønne lapper) for disse 
3) du kan "shoppe" med lappene blant innkommene klær.
Genialt.

Ta turen da vel!

"Swap, don't shop". Hilsen Miriam og Linn

Byttemarked-funn

Jeg var nylig med på å arrangere et byttemarked! Her kan man ta med sine egne gamle klær, og bytte til seg noen andres. På den måten får man ny-gamle klær! Og ikke visste jeg at jeg kom til å komme hjem med så mye fint!! 

Byttemarkedet ble arrangert for studentorganisasjonen til miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, nemlig Framtiden i våre hender Oslo studentlag. Se "dagens byttemarkedoutfit" og photo shoot med andre byttemarkedfunn her. 

Enkeltpassasjer

Sitter her nå, på en mandags formiddag (hvor jeg egentlig skulle vært på lesesalen) og leser VG Helg (et bilag jeg aldri får tid til å lese i helga - da er det tid for jobbing!), og nå har jeg snart lest det fra perm til perm; om hun Hege som selger sex, om Per-Kristian Foss som ser tilbake og lurer på hva som venter og om pensjonerte menn som trekkes til kjøpesenterkafeene (kanskje er det det som venter, Foss?). Kaffekameratene-reportasjen (som den sistnevnte heter) var forresten utrolig bra - og den var det jo jeg som skulle ha skrevet - har lagt merke til fenomenet med gamle menn på kafeen på Tveita-senteret en stund. (Æsj... #fåutfingern)

Til slutt i helgemagasinet har et lite halvsiders intervju med forfatteren Vigdis Hjort (53) derimot nettopp fanget min oppmerksomhet. Det var altså hun som skulle inspirere meg nok til å legge fra meg bladet og skrive disse ordene her. Tatt i betraktning listen over, er det egentlig litt rart.

Det hun sier, helt til slutt i et intervju som egentlig handler om hva hun ville brukt ti millioner på, er:

Akkurat nå sitter jeg og leser Søren Kierkegaards dagbokopptegnelser fra 1855, til et foredrag jeg skal holde. Der forestiller han seg et stort skip, hvorpå en liten hvit prikk oppdages i horisonten. Et veldig uvær er på vei, mens kapteinen er nede i salongen og danser og drikker champagne. 

Den eneste som ser den hvite flekken der ute er en passasjer, som ikke våger å si ifra, for som han sier etterpå, "Jeg var jo bare en enkelt passasjer". (...) det er lett å føle seg som en slik betydningsløs passasjer som føler at farer truer, men at ingen av de ansvarlige tar notis av det. Kierkegaard minner oss om at alle har ansvar. 

Det ansvaret har også en enkelt frilansjournalist som sitter på helgevakt et eller annet sted. Bare sånn eksempelvis.... Det er fort gjort å tenke at "det der er ikke min oppgave". Dette lille innspillet fikk meg til å tenke at det skal jeg i hvert fall IKKE tenke. Om jeg noen gang har hatt antydning til slike tanker, er de nå derfor en gang for alle en saga blott (håper jeg).

Og nå tenker jeg at det er så underlig at jeg for eksempel nettopp ikke ble inspirert av at en eskortepike står fram med fullt navn i offentligheten. Det er modig gjort! Og veldig i tråd med en "tenke sjæl"-bevissthet som jeg er så fan av. Hun hadde absolutt fortjent å være inspirasjonskilden til dette innlegget litt mer... men så ble det jo handlende litt om det hun har gjort likevel da, nemlig at man bør stå opp som en ensom enkeltpassasjer, og i hennes tilfelle ta ansvar for at debatten får alle sider av saken frem i lyset, uansett sak. Underlig er det allikevel at hun ikke gav meg den #dettemåjegskriveom-følelsen. Og den tanken klarer jeg ikke helt å slippe... #den(underlige)følelsen 

Tilbakekomsten

Det er klart, jeg har vært fysisk tilbake etter at jeg for nå ett og et halvt år siden kom hjem fra et frivillig år i Berlin. Men det var faktisk ikke før for noen dager siden at jeg virkelig følte at jeg selv var "hjemme igjen" mentalt. Det får meg forresten til å spekulere i hvor lang tid hjemkomster må ta for slike som eksempelvis Lars Monsen... 

"Make progress - not excuses"

Hva har skjedd i mellomtiden? Vel. Det er egentlig et litt godt spørsmål. For ting har jo skjedd. Jeg har til og med laget en liste over ting som har skjedd, som jeg kikker på i dette øyeblikk. Blant annet så har jeg for eksempel oppført syv forskjellige arbeidsgivere på min nylig ankomne selvangivelse for 2012 og enda flere ”make progress, not excuses”-slagord på min svært så overfylte oppslagstavle på veggen ved siden av skrivebordet mitt. Men til tross for mangfoldige ting å gjøre: jeg har ikke vært her. For jeg har rett og slett ikke hatt tid til å engasjere meg - på mitt vanlige vis, på grunn av en fullstendig selvpåført og energitappende tidsklemme. 

Alt det vi ikke gjør

Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker mens jeg har vandret gatelangs, her har det vært stress for å rekke banen! Og jeg har ikke reflektert, tenkt kritisk og ikke en gang har jeg sett de kritiske sakene. Jeg har vært alt for opptatt med på den ene siden å skrive jobbsøknader og på den andre siden å jobbe. Og ikke minst å svare på e-poster. Istedenfor å sende dem selv.

Men på fredag i foregående uke, så skjedde det. Jeg ser plutselig "…den hvite himmel", "…de gråblå skyer" og jeg ser plutselig den (fuckings!) blodige sol! Og ikke minst, så ser jeg hvor jeg selv er hen, og jeg ser at jeg ikke har ment noe på det siste ett og et halvt år. Det ser jeg tydeligere enn noe annet. Og fingerknipset som skvatt meg ut av transen? Kommentaren ”Mens vi venter på klimaløsningen” i Aftenposten som ble publisert mandag denne uken.

Ikea - og en skikkelig kjøkkenoppvask

Ut av teksten kom alle de tingene jeg selv tidligere hadde følt og ja, jeg var så enig, så enig, enig i alt fra Svaret er at jeg ikke har noe klart svar. Hver gang jeg tenker på dette ender jeg opp med å løpe rundt og rundt i sirkel, og så blir jeg svimmel. Det plager meg til begynnelsen og åpningsspørsmålet Hvordan skal vi snakke om dette? (...) Selv bor jeg ikke ved vannkanten, jeg liker ikke dyr, og jeg klarer nok å tilpasse meg det meste, så da er det kanskje ikke noe problem? til den endelige Vi bruker politikk til mye dumt i Norge, og det bør vi slutte med. Plutselig kom alt fra tiden bak innlegget ”Norge, egentlig en miljøversting” i denne bloggen skyllende over meg som en flodbølge. 

Etter en Ikea-tur, der alt på kjøkkenbenken ble ryddet for rot er det nå ryddet så det finnes boltreplass til mer kokkelering, gris og søl - ja til og med i hodet mitt ligger alt nå til rette for fantastiske kombinasjoner, eksperimenter og nye oppdagelser. Og det kommer til å smake så himmelsk godt! Denne gangen ønsker jeg derimot å drive med arbeid som virkelig kan utgjøre en forskjell. 

Du er ikke alene

Konkret så førte dette til at jeg sporenstreks tok kontakt med Framtiden i våre hender Blindern (FIVH) som, på grunn av mitt ektefølte engasjement, svarte positivt på e-posten min samme kveld, med de oppmuntrende ordene ”Jeg ble ikke skremt av dine utropstegn og din lange, vakre tekst - det var musikk i mine ører. Få ut all din energi, positivitet, glød, skaperevne og alt annet hos oss. Sammen skal vi alle sørge for bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling :D”. Nå er jeg medlem der, og jeg vet at det kommer til å bli viktig for meg og håpet er at jeg kan være til nytte.  

For meg betyr dette akkurat nå altså å jobbe for å innføre klimavennlige forbrukerorienterte løsninger for folk flest. Sammen med dyktige folk i lokallaget til FIVH er jeg sikker på at det er mulig å få igjennom noe. Dette blir derimot også en viktig påminnelse for meg selv om at man ikke trenger å gjøre ting alene! Det finnes andre som deg, så bare finn dem, og gjør det i et fellesskap. 

Klimatiltakk "ditt" og "datt"

Og viktigst av alt: Her trenger vi heller ikke å ta alt ansvaret selv, men heller jobbe for fordelaktige klimatiltak fra politisk hold. Politikerne er tross alt ansvarlige for samfunnet vi lever i og hvordan dette er innrettet. De kan ikke bare si: Mongstad klimatiltak 2014-"ditt” og klimakur2020-"datt” uten å holde det som blir lovet, eller å dra ut tiden i det lengste for slikt sett bare å oppnå å sløse bort verdifulle skattekroner på prosjekter som aldri ser dagens lys. Det er jo, som kommentaren i Aftenposten henviser til, så utrolig lite handling bak ordene til oss alle, men spesielt klanderverdig er dette kanskje hos de politiske sjefene våre. Og hva kan vi gjøre med det? Jo nettopp vise sjefene at vi bryr oss og fortelle dem åpent at ”hey, dette her, det vil vi faktisk. Så det er bare å innføre de ”lite positive” tiltakene deres – ”vi” støtter dere i dem!”.

Hvorfor er det slik det er?

Om politikerne kanskje har andre mer økonomiske grunner til å ikke gjennomføre sin løfter gjennstår å se. I den forbindelse er det derimot ikke mangel på ting å undersøke nærmere. Hvorfor oppfordrer den norske stat alle skolebarn til å spise kjøtt gjennom Opplysningskontoret for kjøtt og egg, bedre kjent som MatPrat.no når det ikke er noen som helst grunn til at et barn behøver å lære at en grønnsakssuppe ikke kan spises uten kjøtt? Eller hvorfor lar de være å innføre plastposefrie matvarebutikker? Det er ikke det at det ikke er nok interessante debatter å ta. Jeg mistenker selvsagt hva som kan være noe av grunnen, men disse spekulasjonene skal jeg holde meg for god for her og nå. 

Hoppet ned fra gjerdet

Derimot er det heller ikke lenger noen grunn til å sitte på gjerdet. Det er på tide å starte på ferden, selv om jeg tror at den kan bli ekstremt tøff og mildt sagt lite logisk til tider. Jeg tenker på det ytterliggående faktum at slik type miljøarbeid som jeg her forfekter egentlig taler i retning av å stenge ned hele den norske oljeproduksjonen (!). Til tross for hvor "sprøyte, pine, hakka gal" denne tanken er, tenk igjennom: hvorfor kan ikke Norge være et foregangsland - for en eneste gangs skyld, og nettopp bli ledende innen andre energimåter som de ikke bare tilfeldigvis har slumpet over? Derfor blir det veldig interessant å høre hva folk på Litteraturhuset har å si om saken førstkommende torsdag på ArneNæs-seminaret: Norsk hjerneflukt til olje og gass. Hvor de gråblå skyer blir tunge... 

Men grå skyer i vente til tross, det er i hvert fall bedre å ha disse skyene hengende over seg, enn å gå rundt i en eneste stor, travel og energitappende tåkedis. Derfor føles denne tanken på meg mer befriende enn noe annet. For jeg har fremdeles ikke gitt opp håpet om at en løsning er mulig. Har du? Og er du villig til å bli med på veien mot dette nærmest umulige målet? 

In English here: 

Berlin-style in Oslo

Wel guess what? You can actually get real Berlin-feeling in Oslo by visiting Cafe Liebling - this German-Berlin inspired cafe at Birkelunden, in Grünerløkka.

I got the chance to visit it for the first time today, and I was not disappointed. It's definitely going to be a favorite, or as they say in German: "Liebling" <3