6 Sep 2009

Journalist i Wonderland

Hva hvis Alice var journalist i sitt mystiske eventyrland? Hvordan ville hun ha skrevet om alle de rare menneskene hun møtte og alle de rare tingene hun så? Hun virker så uvitende, den jenta, men samtidig veldig overrasket over den den veldig gale verden hun har havnet i. Likevel er hun modig og blir med, -og hei hvor det går!

Kunne det være et utgangspunkt for en observatør, tenker plutselig en spirende iakttager som meg selv? Veldig ofte føler jeg meg som Alice, fremmed og sjokkert over verden og tingene rundt meg. Likevel er det vanskelig å vite hvordan man best mulig kan formidle disse rare tingene. For ting blir jo bare rarere og rarere, gjør de ikke?

Å overraske, det virker som det er det nye mantraet. For nylig møtte jeg noen unge gutter som spiller i band. Og de gir ut bananer på konserter og bruker knekkebrød, napoleonskake og kremtopper til å lage flott lydklang med. Det er rart det! Å gjøre motsatt av hva som forventes, det liker vi.

Politisk korrekthet? Nei, gi meg heller ukorrekthet. Fordommer, ja klart jeg har det, og de vil jeg snakke høyt om. Men så er det de hårfine grensene da. For de er hårfine de. Du skal stemme ved valget, hvis ikke er du negativt rar. Og du skal fremdeles være kul, sosial, ha lappen, sjarmen, beibs´a, jobben, falmet gyldenbrun hud etter sommerens ferietur til fjerne himmelstrøk etc etc. Det henger fremdeles igjen. Allikevel, man skal være litte bitte grann annerledes enn de andre. Litt rar. Er dette nå blitt det ordinære, dette "litt"?

Da er det godt at vi har noen som Alice. Som står utenfor og ser inn på disse rare underlige tingene. For det er klart, menneskene i Wonderland synes ikke de er det spor rare. De er rett og slett helt i tråd med normalen i følge seg selv. Og tenk hvis det var dem som skulle gi oss dagens sannhet! Jeg lurer litt på hvordan den da hadde sett ut (...)

For det kan da vel.... ikke på noen måte være.... dem som gir oss den vel?
Farvel føtter på jorda! Bare akkurat for denne måneden, ok? Ta rarheten helt ut for en gangs skyld. Lov meg det´ a. ;-)

linn@oslostudenten.no, sept 2009

(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)