Dette har vært en dag med mange inntrykk.
For det første så har jeg gått på ski. Fort på ski. Til Ullevålseter. Sammen med Magnhild som jeg går på journaliststudiene med. Det var flott og befriende. Jeg håper jeg blir god og støl i bein og armer imorra.
Så har jeg sett et skikkelig elendig stykke i Operaen. Jeg har aldri vært i Operaen før.
Men nå klarer jeg nesten ikke å fortelle om hvor elendig det var og se disse indiske "skuespillerne" svirre rundt og gjøre uforståelige, (og latterlige/irriterende) ting på scenen, i dette showet som omtrent bare besto av monologer så banale at du sank lenger og lenger ned i stolen av gremmelse. For jeg har nettopp avsluttet denne dagen med å se filmatiseringen av "Anne Franks Dagbok". Og da føles de fleste irritasjoner ubetydelige... Det er så forferdelig når familien blir funnet helt på slutten av krigen i 1944. Bare faren overlevde konsentrasjonleiren. Nå har de levd i skjul sammenhengende i over 2 år, og så... helt på slutten blir de funnet. Filmen ender med at begge familiene som har levd i skjul går ned trappa fra loftet de har gjemt seg på, og et stilbilde halveis i trappa på hver enkelt viser oss deres navn og skjebne i krigen. "Døde i Auschwitz-Birkenau, mai 1945" for eksempel. Og bare det å se at alle tar hendene over hodet når tyskerne stormer inn, og at alle blir så redde. At noen mennesker har følt akkurat det. Det er så ufattelig ufattelig urettferdig. (Jeg har lest boka, og den er jo selvfølgelig bedre enn filmatiseringen, men denne slutten var uansett veldig sterk)
Og så, nå nettopp,... denne dagen altså, har svingt innom mange følelser. For nå fikk jeg akkurat en veldig koselig "god natt" melding av min vidunderlige og fantastisk gode venninne i Arendal (du vet hvem du er..) Vi sees alt for sjeldent, men hun popper innom av og til og gjør dagen eller kvelden min mye bedre. Sånn helt uventet. Jeg må smile av det, hun er flink på det der, spesielt med timingen. :-) Og det er jeg veldig glad for.
Jeg har i grunn masse å være veldig glad for. Takk og lov for det.
31 Jan 2010
20 Jan 2010
2010
Brr… Så utrolig kaldt det er! Jeg har gått til anskaffelse av en tjukk boblejakke som jeg tasser rundt i for tiden. Og i den går jeg forventningsfull rundt og venter på at det nye året skal begynne.
La meg skissere opp en mulig avslutning av det forrige for dere. I anledning av at det er tigerens år i år i følge den kinesiske astrologien, har jeg latt meg sjarmere av dyrenes verden, og legger de feminine trekk i skikkelsen av en katt, og de maskuline i skikkelsen av en bjørn. Bare sånn for moro skyld (og galskap).
”Det er tigerens år i år, visste du det?”, sa plutselig katten til bjørnen her en av de første dagene av det nye året.
” Å ja vel, hva betyr det da?” svarte bjørnen.
”Nei, det betyr at det ligger tynt an for deg. For du må sloss mot tigeren. Jeg klarer meg, er samme rase vi to vet du”, sa katten med et fornøyd og ertende smil.
Bjørnen latet som han forsto og bare nikket med hodet.
”Ok, hvis du sier det så.”
Katten var særdeles fornøyd med seg selv. Var så glad og leken. Derfor hoppet den og spratt rundt bjørnen, mens den høstet latter og applaus for sin vifting med værhårene og latterlige dans med halen. Det hadde vært et godt år, og det var grunn til å feire.
”Gjør som meg da! Gjør som meg da bjørnen!,” hvinet katten, og bjørnen tok til å svinge litt på labbene han med. Og i de latterligste posisjoner, danset de og lo de av hverandre. Det var enda et nytt år. Og ingen av dem visste hva det ville bringe.
Mann og kvinne… Bjørn og katt… Det går vel for det samme! Er like forskjellige og rare. Og tenk så mange ”bjørn-katt” konstellasjoner vi kommer til å oppleve i 2010! Situasjoner der du ikke aner hva dama preiker om… Og situasjoner der man danser vilt og lar alle hemninger og forskjelligheter blomstre ut i full blomst, og det er bare superherlig. Tenk på alle de utrolig dumme, og latterlige ting du kommer til å gjøre. Og på alle de fantastiske stundene du kommer til å ha, alle de forferdelige, alle jobbintervjuene, alle kyssene (…), alle tårene, alle sol-, regn- og snødagene, alle de uventede dagene du ikke ante lå der, og alle de forventede. Alle fylledagene, alle søndagene (…), alle angstdagene, alle forelskelsesdagene…, alle smilene du kommer til å få, og alle gryntene og de sure kommentarene. De ligger der og venter på deg alle sammen. Helt til vi igjen står på terskelen til et nytt år og skriker ”GODT 2011!” Og så begynner alt forfra på nytt igjen…
Godt nytt år til dere alle! Hvem vet hva det nye året vil bringe? ☺
linn@oslostudenten.no
(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)
La meg skissere opp en mulig avslutning av det forrige for dere. I anledning av at det er tigerens år i år i følge den kinesiske astrologien, har jeg latt meg sjarmere av dyrenes verden, og legger de feminine trekk i skikkelsen av en katt, og de maskuline i skikkelsen av en bjørn. Bare sånn for moro skyld (og galskap).
”Det er tigerens år i år, visste du det?”, sa plutselig katten til bjørnen her en av de første dagene av det nye året.
” Å ja vel, hva betyr det da?” svarte bjørnen.
”Nei, det betyr at det ligger tynt an for deg. For du må sloss mot tigeren. Jeg klarer meg, er samme rase vi to vet du”, sa katten med et fornøyd og ertende smil.
Bjørnen latet som han forsto og bare nikket med hodet.
”Ok, hvis du sier det så.”
Katten var særdeles fornøyd med seg selv. Var så glad og leken. Derfor hoppet den og spratt rundt bjørnen, mens den høstet latter og applaus for sin vifting med værhårene og latterlige dans med halen. Det hadde vært et godt år, og det var grunn til å feire.
”Gjør som meg da! Gjør som meg da bjørnen!,” hvinet katten, og bjørnen tok til å svinge litt på labbene han med. Og i de latterligste posisjoner, danset de og lo de av hverandre. Det var enda et nytt år. Og ingen av dem visste hva det ville bringe.
Mann og kvinne… Bjørn og katt… Det går vel for det samme! Er like forskjellige og rare. Og tenk så mange ”bjørn-katt” konstellasjoner vi kommer til å oppleve i 2010! Situasjoner der du ikke aner hva dama preiker om… Og situasjoner der man danser vilt og lar alle hemninger og forskjelligheter blomstre ut i full blomst, og det er bare superherlig. Tenk på alle de utrolig dumme, og latterlige ting du kommer til å gjøre. Og på alle de fantastiske stundene du kommer til å ha, alle de forferdelige, alle jobbintervjuene, alle kyssene (…), alle tårene, alle sol-, regn- og snødagene, alle de uventede dagene du ikke ante lå der, og alle de forventede. Alle fylledagene, alle søndagene (…), alle angstdagene, alle forelskelsesdagene…, alle smilene du kommer til å få, og alle gryntene og de sure kommentarene. De ligger der og venter på deg alle sammen. Helt til vi igjen står på terskelen til et nytt år og skriker ”GODT 2011!” Og så begynner alt forfra på nytt igjen…
Godt nytt år til dere alle! Hvem vet hva det nye året vil bringe? ☺
linn@oslostudenten.no
(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)
5 Jan 2010
De første dagene av januar...
er alltid like morsomme... Altså, det er hva, 15 minus? Brr.. Og jeg har gått til anskaffelse av en tjukk boblejakke som jeg tasser rundt i mens jeg venter på at et nytt semester skal begynne. Jeg føler på en måte at jeg bare går rundt og venter på at noe nytt skal begynne, men så har jeg egentlig mange ting jeg skulle ha gjort, som jeg bare ikke får til å begynne med.
Det har vært en fantastisk nyttårshelg, det må jeg si! Den har jeg tilbragt på en hytte ved Beito, åå fantastisk deilig. Jeg har vært i vinterparadis. Åå gud som jeg fikk i meg alkohol...! Det passer seg ikke sammen med det nydelige landskapet jeg har befunnet meg i, jeg svingende som en apekatt i dørstokker og diverse andre deler av den fantastik idylliske hytta. Jeg skammer meg virkelig... Men så er det bare ett nytt år en gang i året da.
Må også meddele at jeg har blitt ganske fjasete i det siste... Det er bekymringsfullt! Jeg slenger kommentarer her og der, havner i de merkeligste situasjoner (som å bli beskyldt for et latterlig innbrudd, og ta helt av etterpå!), og drikker som en apekatt og surrer med kredittkort og vesker (takk Håvard i banken!) Dette året her skal jeg skjerpe meg. Ikke noe mer tull nå!
.....men så kan jeg jo ikke noe for det.
Her er noen flotte bilder fra nyttårshelga mi:
Dette her ser virkelig ikke ut som noe jeg kan ha tatt selv, men det er det faktisk. Det var så fantastisk nydelig der oppe.
En perfekt nyttårshelg?
Ja, det har vært en fin helg. Jeg sto også på snowboard en hel dag, som jeg ikke har bilder av, og det var også fantastisk!
Og angående fjasingen, så er jo det en av mine strerkeste sider også. Men når man møter noen som fremstår veldig ordentlige og det motsatte av surr og fjasing, så blir man litt bekymret for om fjas og nervøs alkoholdrikking er negativt. Eller sjangling på helt uhørte steder, vill meldingskorrespondanse eller hva med uhørt barnslige vitser til helt feile personer. For ikke å snakke om krangling med diverse vakter, hår til alle kanter og sko der helen knekker så man på en svært sjarmerende måte "halter" seg hjemmover. Altså skrekksenarioet er jo at disse tingene skal skje meg på en og samme kveld, for jeg har jo aldri vært ute i den ulykka før... Og tenk hvis noen ordentlige mennesker ser dette! Disse ordentlige menneskene, hvem er de egentlig? Ordentlige mennesker som klarer å holde seg normale ser jeg litt opp til, men man blir også litt sånn redd dem også.... De er litt sånn overmennesker.
Ikke at jeg er i stand til å gjøre noe av det overnevnte egenlig altså...ikke i det hele tatt!
Å. Det er liksom sånn at du stå fremfor stupet. Du aner ikke hvor mye dumt du kommer til å finne på i løpet av de neste 365 dagene. Og det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på...
:-S
Det har vært en fantastisk nyttårshelg, det må jeg si! Den har jeg tilbragt på en hytte ved Beito, åå fantastisk deilig. Jeg har vært i vinterparadis. Åå gud som jeg fikk i meg alkohol...! Det passer seg ikke sammen med det nydelige landskapet jeg har befunnet meg i, jeg svingende som en apekatt i dørstokker og diverse andre deler av den fantastik idylliske hytta. Jeg skammer meg virkelig... Men så er det bare ett nytt år en gang i året da.
Må også meddele at jeg har blitt ganske fjasete i det siste... Det er bekymringsfullt! Jeg slenger kommentarer her og der, havner i de merkeligste situasjoner (som å bli beskyldt for et latterlig innbrudd, og ta helt av etterpå!), og drikker som en apekatt og surrer med kredittkort og vesker (takk Håvard i banken!) Dette året her skal jeg skjerpe meg. Ikke noe mer tull nå!
.....men så kan jeg jo ikke noe for det.
Her er noen flotte bilder fra nyttårshelga mi:
Dette her ser virkelig ikke ut som noe jeg kan ha tatt selv, men det er det faktisk. Det var så fantastisk nydelig der oppe.
En perfekt nyttårshelg?
Ja, det har vært en fin helg. Jeg sto også på snowboard en hel dag, som jeg ikke har bilder av, og det var også fantastisk!
Og angående fjasingen, så er jo det en av mine strerkeste sider også. Men når man møter noen som fremstår veldig ordentlige og det motsatte av surr og fjasing, så blir man litt bekymret for om fjas og nervøs alkoholdrikking er negativt. Eller sjangling på helt uhørte steder, vill meldingskorrespondanse eller hva med uhørt barnslige vitser til helt feile personer. For ikke å snakke om krangling med diverse vakter, hår til alle kanter og sko der helen knekker så man på en svært sjarmerende måte "halter" seg hjemmover. Altså skrekksenarioet er jo at disse tingene skal skje meg på en og samme kveld, for jeg har jo aldri vært ute i den ulykka før... Og tenk hvis noen ordentlige mennesker ser dette! Disse ordentlige menneskene, hvem er de egentlig? Ordentlige mennesker som klarer å holde seg normale ser jeg litt opp til, men man blir også litt sånn redd dem også.... De er litt sånn overmennesker.
Ikke at jeg er i stand til å gjøre noe av det overnevnte egenlig altså...ikke i det hele tatt!
Å. Det er liksom sånn at du stå fremfor stupet. Du aner ikke hvor mye dumt du kommer til å finne på i løpet av de neste 365 dagene. Og det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på...
:-S
Subscribe to:
Posts (Atom)