Dette har vært en dag med mange inntrykk.
For det første så har jeg gått på ski. Fort på ski. Til Ullevålseter. Sammen med Magnhild som jeg går på journaliststudiene med. Det var flott og befriende. Jeg håper jeg blir god og støl i bein og armer imorra.
Så har jeg sett et skikkelig elendig stykke i Operaen. Jeg har aldri vært i Operaen før.
Men nå klarer jeg nesten ikke å fortelle om hvor elendig det var og se disse indiske "skuespillerne" svirre rundt og gjøre uforståelige, (og latterlige/irriterende) ting på scenen, i dette showet som omtrent bare besto av monologer så banale at du sank lenger og lenger ned i stolen av gremmelse. For jeg har nettopp avsluttet denne dagen med å se filmatiseringen av "Anne Franks Dagbok". Og da føles de fleste irritasjoner ubetydelige... Det er så forferdelig når familien blir funnet helt på slutten av krigen i 1944. Bare faren overlevde konsentrasjonleiren. Nå har de levd i skjul sammenhengende i over 2 år, og så... helt på slutten blir de funnet. Filmen ender med at begge familiene som har levd i skjul går ned trappa fra loftet de har gjemt seg på, og et stilbilde halveis i trappa på hver enkelt viser oss deres navn og skjebne i krigen. "Døde i Auschwitz-Birkenau, mai 1945" for eksempel. Og bare det å se at alle tar hendene over hodet når tyskerne stormer inn, og at alle blir så redde. At noen mennesker har følt akkurat det. Det er så ufattelig ufattelig urettferdig. (Jeg har lest boka, og den er jo selvfølgelig bedre enn filmatiseringen, men denne slutten var uansett veldig sterk)
Og så, nå nettopp,... denne dagen altså, har svingt innom mange følelser. For nå fikk jeg akkurat en veldig koselig "god natt" melding av min vidunderlige og fantastisk gode venninne i Arendal (du vet hvem du er..) Vi sees alt for sjeldent, men hun popper innom av og til og gjør dagen eller kvelden min mye bedre. Sånn helt uventet. Jeg må smile av det, hun er flink på det der, spesielt med timingen. :-) Og det er jeg veldig glad for.
Jeg har i grunn masse å være veldig glad for. Takk og lov for det.
4 comments:
Anne Frank er ganske røffe saker. Ganske sykt at det faktisk bare er 60-70 år siden. Virker helt fjernt.
Hvis du er klar for å bli følelsesladet så kan jeg også anbefale en bok som heter "De velvillige". Den er egentlig ganske motbydelig, men den er bra også. Handler om utryddelse av jøder i andre verdenskrig. Den fikk meg til å drømme om det om natten. :-P
Forøvrig er det bra å høre at de setter opp fantastisk kunst inne på Operaen. Jeg har faktisk aldri vært der, men fikk en syk trang til å dra nå. ;-)
Ok, det skal jeg notere meg. Jeg skal jo til Tyskland til høsten og jobbe frivillig i en organisasjon som ble dannet etter andre verdenskrig for å bevare fred gjennom forsoning. Det har jeg kanskje glemt å skrive om her...? Så da blir mye av jobben å være i jødiske samfunn i tyskland, der denne org har aktiviteter. Spesielt er oppgavene å ta seg av og pleie eldre mennesker, mange jøder. Jeg håper noen vil fortelle meg litt fra krigen. Er noen få overlevende igjen, men mange begynner jo å falle fra nå. Men ja, det er ganske sykt at det bare er omtrent 50 år siden. Og nå er Nazistrømninger på vei tilbake igjen også.... Derfor er arbeid som denne organsisasjone, den heter forøvrig ASF, Aktion Sühnezeichen Friedensdienste se: http://www.asf-ev.de/ eller den norske siden: http://asf-venner.org/, veldig viktig. Så jeg tenkte jeg skulle lese litt forskjellig litteratur om emnet før jeg dra, så kanskje dette blir sommerlektyren...hehe ikke den muntreste kan jeg tenke meg men...
Jo da, Operaen er aldeles strålende, anbefales, bare styr unna Indisk "whats its name.." En blanding av monologer på punjab (eller hva heter egentlig språket, urdu?), noen hvite trekasser og dårlig plott + noe dansing her og der som ikke hang på greip. I min første visitt mistet jeg hele engasjementer for kunst og kultur i første akt, men jeg håper de kan få til noe bedre enn dette. Og de gjør de jo. :-) Gleder meg til å se ballett der!
Høres utrolig spennende ut den Tysklandsturen din. Det er ikke sjeldent du er ute på farta må jeg si! Har du planer om å bli en ny Åsne eller?? :-)
Vet ikke om den boka er noen hyggelig sommerlektyre. Hehe! For den er virkelig fæl, med eksplisitte detaljer fra massegraver og det som verre er. Vinklet fra en syk nazist.
Fra boka:
"Hvis du er født i et land eller en tid der ingen kommer for å drepe din kone eller dine barn, og heller ikke noen kommer for å be deg drepe andres koner og barn, så takk din Gud og gå i fred. Men hold alltid fast ved denne tanken: Du har kanskje vært heldigere enn meg, men du er ikke et bedre menneske"
Hehe...nei har ikke planer om å bli en ny Åsne altså. Russlandsgreiene er litt tilfeldig egentlig, er bare litt nygjerrig på landet. Ang Tyskland, så forstår jeg og kan gjøre meg relativt greit forstått på tysk, men kan ikke nok til å, f.eks. kunne ha et intervju på tysk. Da synes jeg det er så bortkasta. Så jeg vil lære meg språket helt ordentlig. Men så ville jeg heller ikke studere noe mer på bachelornivå, jeg har jo nå til våren når jeg blir ferdig med journalistikken 2 bachelorgrader.. Så føler neste nivå må blir på masternivå. Men der kommer jeg ikke inn i Tyskland, fordi der må du kunne nesten flytende tysk for å komme inn. Jeg tenkte også at det ville blir litt vanskelig for meg å få en jobb, når jeg ikke kan språket helt. Så da fikk jeg den lyse ideen: jeg kan være frivillig i en organisasjon! Og så er den jo kjempeinterssant i tillegg. Så det er bakgrunnen for dette oppholdet.
Huff da... ingen tvil om at de tyskerne var noen harde jævler altså...! Men jeg er fasinert av dem. :-)
Har du forresten et tips til en bok som du lo mye av? For gå over til en helt annen fløy liksom...;-) (Ikke Nick Hornby! Og jeg har lest "Populærmusikk fra Vittula")
Post a Comment