22 Oct 2009

Aleksandr Pushkin: The Bronze Horseman

BTW: Russia here I come! :-)
Har nå bestemt meg for å dra til Russland i utenlands feltoppdrag som en del av studiene. Jeg drar til våren, i april! Yaiks! :-DD

Aleksandr Pushkin: The Bronze Horseman, A Petersburg Story, 1833:



His soul’s dream … Or does he see it in a dream? … 
And, like  the usher Of dreams – a sleep, is our life none 
–Just Heavens make of Earth a fun?
 

Første stopp: St. Petersburg! :-D (tror jeg) 
Jeg elsker drømmer! 

15 Oct 2009

Sjekketyranniet

"Hei"
"Hei?"
"Jeg så deg på gata og... ja, jeg bare måtte gå bort og si hei til deg. Du ser så utrolig sprudlende og positiv ut. Er du alltid sånn?"

Ja. Nå er det i gang... Du har nemlig nettopp blitt introdusert for den nyeste og hippeste måten å sjekke opp jenter/damer på. Jenter som ikke er på et hipt utested, men som går langs Karl Johan eller på en annen offentlig plass. Guttene skyr ingen middel.

Nylig skrev A-Magasinet som hvordan norske gutter betaler 1000-vis av kroner for å delta på sjekkekurs styrt av internasjonale storsjekkere. Målet er å få sjekket opp mellom 50 og 150 damer på en dag, og dermed få telefonnummer for å holde kontakten. Konseptet er basert på boken "The Game" av den amerikanske forfatteren og journalisten Neil Strauss.

Hvorfor skal disse gutta sjekke opp over 50 damer på en dag? Er det egoet som trenger et realt boost hos gutta nå om dagen? Ok, de som med fare for å knekke av seg tennene lar være å snakke med levende vesner av det motsatte kjønn, ok, send dem på sjekkekurs! Sykt blir det derimot når det virker som om målet ikke er å finne drømmedama, men å få pult så mange som mulig.

Jeg tror egentlig ikke disse gutta blir noe bedre av disse sjekkemetodene. Rett og slett er det heller slik at damer er så slitne i disse 2000-årstallene, at vi skriker etter å få komplimenter kastet etter oss. Jeg merker at jeg godt kunne trengt noen komplimenter på min glødende personlighet selv. Spesielt nå på høsten. Sannheten er jo nemlig at huden er så gussengrå som steinrøysa nedi bakken, og livlighetsnivået er på lik linje med de mest uengasjerte kassadamene på den lokal super´n. Jeg er stort sett sur på denne tiden av året. Alt er virkelig bare trist og leit, men så:
"Å, du ser så ekstra spesiell ut at jeg bare måtte snakke med deg"
eller
"Du ser utrolig positiv ut, er det ok at jeg slår meg ned her eller?"
eller
"Jeg så deg fra den andre siden av gata og bare MÅTTE gå bort til deg. Jeg er glad jeg ikke lot den sjangsen gå fra meg, du er mye vakrere på nært hold!"

Ikke rart at når disse mansjåvinistiske idiotene av den virkelig store sorten kommer med "hva det nå enn er de sier"-fraser, (de har nemlig akkurat sagt det samme til 50 andre tilfeldige forbipasserende) så er man solgt med en gang. Verken mer eller mindre er det å si om den saken.
Bare så synd at alt er så gjennomsyra falskt, og at du egentlig ikke betyr en dritt.

linn@oslostudenten.no

(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)