Oslo: byen man ikke forlater før den har satt sine spor på en. Hamsun, du hadde så rett så rett. Fra å være det værste stedet på jord å bo, forvandler den seg pluselig til dette:
En morgen da jeg våknet ble jeg nesten svimeslått av en fantastisk vakker soloppgang. Det var helt magisk, og jeg løp etter kameraet mitt etter at jeg hadde fått tørket den første forskrekkelsen vekk fra øynene. Du ser resultatet over.
Så ja Oslo, jeg har et veldig Love-Hate forhold til deg. Du gir meg glede og ganske mye sorg, men best av alt er hvordan du plutselig overrasker med noe jeg ikke ante at du var i stand til. Det er først da man virkelig blir kjent med hvem byen Oslo virkelig er. Den er ikke bare bogstadveien med fjonge (les: stygge og mainstreeme) butikker, overlegne mennesker og Oslo S som bare er til å spy av(evt. le av) Det er først når man oppdager "det andre" at byen viser seg fra sin virkelige side. For da kan den nemlig by på anderledes utesteder (jeg elsker stemningen på Justisen!), retorisk nostalgi på Günerløkka og flotte soloppganger som tar pusten fra de fleste. Tigern er lunefull!
25. mars 2007
25. mars 2007
No comments:
Post a Comment