28 Jul 2011

Bill. merkes: Brobyggere

Jeg vil ikke sove i kveld. Jeg vil heller skrive dette. Plutselig meldte nemlig behovet seg.
Jeg begynte nemlig å tenke: "Herregud.....  Hva er det som har skjedd?" Det har gått 5-6 dager. De føles lange. Og ubegripelige. Og nå sørger vi alle.

 
For seks dager siden ble sommerleir-ungdommer og vaktpersonell på en øy utenfor Oslo stilt ansikt til ansikt med sitt største mareritt. Et mareritt de ikke en gang hadde drømt om. At noen vil noe så ondt, det kan vi ikke fatte. Øyenvitner skildrer at øya fort ble fyllt med en ubegripelig redsel, og med villfarelse. "Han som sier at han er politi driver å skyter". Vi andre som ikke var der, kan bare ane hvordan det var å oppleve alt dette så nært.

For to dager siden holdt Kronprins Haakon en nydelig tale om kjærlighet foran hundretusener av Osloborgere, samt flere hundretusen - ja sogar millioner, rundt omkring i de mange små og store byene i vårt lille land, så vel som for de av oss som befinner seg i utlandet. Også ubegripelig. Og veldig vakkert.

På fredag, så satt jeg hjemme her hvor jeg bor i Berlin. Jeg jobbet hjemmefra -delvis fordi jeg var så spent at jeg ikke orket å dra på jobb å sitte på kontoret der. Jeg gledet meg så til å få besøk igjen. Senere på kvelden visste jeg nemlig at en av de kjæreste personen jeg har her i verden skulle lande på flyplassen, og at jeg skulle dra ut dit for å møte han der. Så sjekker jeg plutselig nettavisene. Eller det vil si.... Jeg sjekket faktisk mailen min. Når jeg logger meg ut av den ene mailen min - og det var da jeg så det - så blir jeg nemlig alltid direkte overført til msn.no sin førsteside. MSN.no var altså den som første som gav meg nyheten om bombeeksplosjonen... (...) Jeg tror overskriften lød "Bombeeksplosjon i Oslos Regjeringskvartal". Og jeg husker at jeg høyt og tydelig sa: "Hæææ??" Etterfulg av tab: vg.no, tab: ap.no. Deretter skrudde jeg på TV´en, og jeg, såvel som alle de andre her i huset, skjønte snart at det hadde skjedd et bombeangrep i Oslo. CNN hadde dekning med en gang. Så kom BBC, og etterhvert også tysk TV. Spekulasjonene om Al Qaida-terrorangrep begynte tvert. 

Men det var ikke et islamistisk terrorangrep. Eller det vil si, jo det var det jo. Men imot islam. Blant annet. Og det skulle bli verre. Det har aldri vært så godt å få en god klem fra en jeg hentet på flyplassen senere, som da.
....

Jeg vet ikke hvorfor, men det er et bilde som fester seg spesielt hos meg. Når jeg ser på dette smilet, så blir jeg bare fyllt med en ufattelig tristhet.... og så ser jeg flere smil; en grimase; personligheter; "levende" ansikter.... Tankene går straks til familiene, som i dette øyeblikk sitter og kjemper en vanvittig tøff kamp. Og hver gang jeg ser på dette "felles smilet", så får jeg en skikkelig stor klump i halsen....

Og jeg vil ikke se mer.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis noen av mine var på den listen. Smilte til meg fra et slikt bilde. Det går rett og slett ikke ---- Det er rett og slett ikke mulig for meg å takle. 

Dette er bare rett og slett for grusomt.

Derfor heller jeg også mot at det er for drøyt å offentliggjøre bilder slik, på denne måten. Jeg vil ikke ha mine kjære smilende til meg der -så langt borte men likevel så nære. Da ville datamaskinen min ha vært knust for lengst. Tilfeldigvis er jeg så heldig at jeg fremdeles har den i behold, og derfor kan jeg også skrive dette.

Men jeg forstår det fremdeles ikke. Jeg sender all min styrke ut til de pårørende. Men det er på ingen måte nok. Jeg vet ikke hvordan dere skal klare å takle dette... 

"Bridge over troubled water"

Bridge over untrobled water: http://www.flickr.com/photos/phils-pixels/4792946837/
Bare kom til å tenke på den sangen nå. http://www.youtube.com/watch?v=bLfHJAlY59w&feature=related

Vi må komme oss videre. Spørsmålet nå i halvåret som følger, og i det påfølgende året som kommer blir: hvordan? Hvordan. Hvordan kan vi på best mulig måte ta de forskjellige debattene, snakke om temaet -uten at det gjør at en gal person får den oppmerksomheten han ønsker? For vi kan ikke la noe slikt dø hen i stillhet heller. Statsminister Jens Stoltenberg har i disse dager opptredd formidabelt. De andre statsrådene like så. Kronprins Haakon er allerede på vei til å ta en ledende rolle i å starte arbeidet med denne brobyggingen. Det er slike menn og kvinner, jenter og gutter, vi nå trenger. Jeg håper vi får se flere av dem i tiden som følger. De har min fulle støtte og sympati.

1 comment:

Simon Winger Bakkevik said...

Bra skrevet, Linn. Virkelig grusomme ting som skjedde den dagen. Det må ha vært rart å følge det fra Tyskland.

-Simon