De første dagene av januar...

er alltid like morsomme... Altså, det er hva, 15 minus? Brr.. Og jeg har gått til anskaffelse av en tjukk boblejakke som jeg tasser rundt i mens jeg venter på at et nytt semester skal begynne. Jeg føler på en måte at jeg bare går rundt og venter på at noe nytt skal begynne, men så har jeg egentlig mange ting jeg skulle ha gjort, som jeg bare ikke får til å begynne med.

Det har vært en fantastisk nyttårshelg, det må jeg si! Den har jeg tilbragt på en hytte ved Beito, åå fantastisk deilig. Jeg har vært i vinterparadis. Åå gud som jeg fikk i meg alkohol...! Det passer seg ikke sammen med det nydelige landskapet jeg har befunnet meg i, jeg svingende som en apekatt i dørstokker og diverse andre deler av den fantastik idylliske hytta. Jeg skammer meg virkelig... Men så er det bare ett nytt år en gang i året da.

Må også meddele at jeg har blitt ganske fjasete i det siste... Det er bekymringsfullt! Jeg slenger kommentarer her og der, havner i de merkeligste situasjoner (som å bli beskyldt for et latterlig innbrudd, og ta helt av etterpå!), og drikker som en apekatt og surrer med kredittkort og vesker (takk Håvard i banken!) Dette året her skal jeg skjerpe meg. Ikke noe mer tull nå!

.....men så kan jeg jo ikke noe for det.

Her er noen flotte bilder fra nyttårshelga mi:

Dette her ser virkelig ikke ut som noe jeg kan ha tatt selv, men det er det faktisk. Det var så fantastisk nydelig der oppe.

En perfekt nyttårshelg?

 

Ja, det har vært en fin helg. Jeg sto også på snowboard en hel dag, som jeg ikke har bilder av, og det var også fantastisk!


Og angående fjasingen, så er jo det en av mine strerkeste sider også. Men når man møter noen som fremstår veldig ordentlige og det motsatte av surr og fjasing, så blir man litt bekymret for om fjas og nervøs alkoholdrikking er negativt. Eller sjangling på helt uhørte steder, vill meldingskorrespondanse eller hva med uhørt barnslige vitser til helt feile personer. For ikke å snakke om krangling med diverse vakter, hår til alle kanter og sko der helen knekker så man på en svært sjarmerende måte "halter" seg hjemmover. Altså skrekksenarioet er jo at disse tingene skal skje meg på en og samme kveld, for jeg har jo aldri vært ute i den ulykka før... Og tenk hvis noen ordentlige mennesker ser dette! Disse ordentlige menneskene, hvem er de egentlig? Ordentlige mennesker som klarer å holde seg normale ser jeg litt opp til, men man blir også litt sånn redd dem også.... De er litt sånn overmennesker.
Ikke at jeg er i stand til å gjøre noe av det overnevnte egenlig altså...ikke i det hele tatt!

Å. Det er liksom sånn at du stå fremfor stupet. Du aner ikke hvor mye dumt du kommer til å finne på i løpet av de neste 365 dagene. Og det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på...

:-S