En dag på Holocaustsenteret

Jeg var på omvisning på Holocaustsenteret i går, onsdag. Det var i anledning av boklanseringen av Blanche Majors bok "Jeg overlevde Auschwitz." Her forteller hun den sterke historien om hva hun opplevde i løpet av tiden i konsentrasjonsleiren, hvordan hun klarte å rømme, og tiden i ettertid. Den ungarnskfødte damen var også tilstede ved lanseringen, og jeg fikk tatt henne i hånden og fortalt henne at jeg nå skal til Tyskland som frivillig for ASF.

Her er boken hennes:

Og her er hun selv i dag:

Det er en utrolig sterk historie uansett hvordan man ser på det, og det er noe ekstra med å møte personer som har opplevd det helt på kroppen. Det er også sterkt å se bilder fra tiden, og lese de historiske fakta. Jeg ble med en ungdomskoleklasse på omvisning etter boklanseringen, der Peder fra Holocaustsenteret tok oss igjennom utstillingen på en kjempefin måte.

Grunnen til at jeg var der, var fordi de på ASF tipset meg om at dette kunne være fint å få med seg.

1. september i år drar jeg altså til Tyskland for å jobbe frivillig i en organisasjon som heter ASF, Aktion Sühnezeichen Friedensdienste.

Se:

http://asf-venner.org/ (den norske venneforeningen)

http://www.asf-ev.de/ (den offisielle tyske siden)

Jeg har ikke skrevet så veldig mye om det tidligere her på bloggen, da ting faktisk ikke er helt avgjort ennå. Men det ser veldig lovende ut for at jeg kan dra.

Her er flere bilder fra omvisningen:

Alle navnene på de 771 norske jødene som ble deportert og drep står på veggen.

Til sammen var det ca 2000 norske jøder i Norge på den tiden.

Mange mener at Norge var ekstra lojal mot Gestapo og anga jøder i større grad enn andre land. En sammenligning finner vi i Danmark, der det levde ca 3000 jøder, men bare ca 50 av disse ble deportert. Italia, som også regnes som mer rasistisk, og spesielt fazistisk, har også en lavere andel deporterte enn i Norge. Hva kan være grunnen til dette? Er vi egentlig mer rasistiske her enn vi tror? Eller har vi en tendens til å manisk føye oss etter autoriteter, uten å tenke selv, her i Norge?

Gassen som ble brukt i gasskammerne:

Tidslinje som viser hendelser i krigen

Nurnberglovene:

Nurnberglovene kalles også "raselovene" og ble enstemming vedtatt i Nürnberg den 15. september 1935 under Det Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderpartis (NSDAP) (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiderpartei) Riksdag for Frihet. Med dette nedfelte de tyske nazistene sin antisemittisme i lovverket for alvor. Dette innebar svært begrensede rettigheter for jødene i landet, blant annet heter det i Blodsvernloven (som er en del av Nürnberglovene) at:

"Det er forbudt for jøder å heise riks- eller nasjonalflagget eller bære Rikets farger. Det er derimot tillatt for dem å bære de jødiske farger. Denne rett er beskyttet av staten.

En omfattende sensur av jødiske tidsskrifter fulgte så i kjølvannet av lovene, noe som innebar at ordet "blond" ble forbudt å bruke av jøder. Dette av frykt for at det skulle bli brukt som et kodeord for "nazist". Jødiske musikere og komponister fikk også forbud mot å fremføre verker av "ariske" komponister. Bach og Bethowen ble dernest forbudt å spille for jøder. I tillegg ble det forbudt for en jøde og ha bursdag den 20. april, nemlig samme dag som Adolf Hitler selv...

Dette med komponistene og musikkforbudet minner meg på at jeg må anbefale en film, nemlig Pianisten. Se trailer her: http://www.youtube.com/watch?v=itR0-I9idXk

Den er utrolig god, og jeg anbefaler den på det sterkeste.

Skrevet: 18. feb. 2010