19 Feb 2010

Grisemobbing

Når skal vi slutte å mobbe grisen?

Grisen har egentlig en stor stjerne i nordiske tradisjoner. For eksempel har grisen blitt sett på som en livsviktig del av den norske husmannskosten. Vår juletradisjon med svineribbe er derfor ikke bare tilfeldig. For når det nærmet seg årets slutt, da skulle grisen slaktes, og det betydde at proteintilskuddet kom i hus. Ved siden av grøt og brød, skulle man nå endelig få kjøtt å spise. Grisen har rett og slett blitt sett på som vår beste venn i vinterkulden.

Dessverre er den ikke bestevenn med enkelte nå i denne vinterstormen. Men det burde den kanskje være.

For den har egentlig alltid vært hellig i følge Vestlige tradisjoner. Fra norrøn mytologi hører vi nemlig om grisen Særimne. Kveldens festmåltid i Valhall bestod alltid av Særimne, som etter at den var spist, igjen ble til en ny gris som kunne spises. Grisemåltidet gav krigerne den styrken de behøvde til neste dags kamper. Grisen var med andre ord derfor sett på som et hellig dyr.

Så nære slektninger er faktisk også grisen og menneskene at tusenvis av mennesker hvert år får transplantert hjerteklaffer fra griser.

Og grisens orgasme kan vare i opptil 30 minutter har jeg hørt. En god eller dårlig egenskap? Vel, det blir vel et (s)kjønnsspørsmål.

I religionens navn, så er ikke grisen like høyt aktet. Tor Åge Bringsværd skrev for noen år siden en bok om grisens kulturelle historie som heter Jesus elsket ikke griser. Han forteller her at Jesus likte alle dyrene i stallen der han ble født, bortsett fra grisen, som han foraktet. I jødedommen finner man derfor også religiøse kostregler som gir forbud mot å spise gris, i likhet med i Islam. I kristendommen har man valgt å neglisjere denne forakten helt, fordi det ikke passer inn i vår tradisjon.

I de senere årene ser det ut til at den religiøse tolkning av grisen har gjort at vi alle har glemt grisens helligdomsstatus. Grisen er rett og lett blitt et mobbeoffer. Klart den ruller seg i søla, men det er ikke fordi de liker å bli skitne, men faktisk for å avkjøle seg selv. Grisen mangler nemlig svettekjertler, og sølevannet tar bort varme fra grisen selv. Vanlig rent vann, fungere ikke som varmetapende på samme måte. Kanskje er denne mobbingen av grisen som vi har drevet med i årtier upassende? ”Svineri” og ”griseri” kaller vi noe som er fælt og ekkelt. Og med utrykk som ”å kjøre som en gris”, ”feit som en julegris” og ”ligner ikke grisen” setter vi ord på ting som er negativt ladet, med referanse til grisen. Jeg synes det er på tide å tale grisens sak. Stakkars uskyldige grisen, den har da ikke valgt å blir offer for hetsende omtale.

Jeg bare nevner det…

linn@oslostudenten.no

(teksten har blitt publisert i min spalte "Det grønne orakel" i studentavisa Oslostudenten www.oslostudenten.no som kommer ut en gang i måneden. Fra juni 2009-juni 2010 var jeg magasinredaktør i avisa)

No comments: