Statoils kaspiske eventyr

I går var jeg på et veldig interessant seminar, U-landsseminaret på Blindern. Temaet for kvelden var Statoils oljeutvinning i Aserbajdsjan. Det er interessant å stille seg spørsmålene: Hva er det vi egentlig gjør med det statlige oljeselskapet vårt? Og bør det stilles noen som helst krav til norske bedrifters investeringer i land med regimer som er svært undertrykkende?

Vi snakker faktisk om et oljefond som fylles opp med penger fra et land der menneskerettighetesbrudd mot journalister og andre skjer hver dag. Mange blir drept, forfulgt eller fengslet uten en rettssak eller en domsavgjørelse. Erling Borgen, journalist, forfatter og dokumentarfilmskaper av bl.a. filmen "I skyggen av Statoil", var en av debattdeltagerene og sa: "Hvor går den nedre grensen for Statoils bussiness i utlandet?". Han mente også at å få en uttalelse fra konserndirektør Helge Lund ang dette, var mye verre enn å få et intervju med selveste kongen. Statoil er et lukket selskap, mener han. Dette hevdet også Berit Lindemann, rågiver og informasjonleder i Den Norske Helsingforskomiteen, på Fritt Ord-konferansen i Fredrikstad 5.november i fjor. Da var temaet pressefrihet, og journalister fra Aserbajdsjan, Afganistan og Russland var invitert for å fortelle om situasjonen i landet. Jeg var også tilstede her, og mye av det samme går alltid igjen: menneskerettighetsbrudd skjer, og Statoil lukker øynene.

Nå er Statoil i forhandlinger om å starte nye oljeutvinninger i Turkmeninstan, et land som er enda verre enn Aserbajdsjan. Her har de et autoritært styre, der presidenten i landet kontrollerer 75% av statens inntekter personlig. Da kan man jo kanskje tenke seg at korrupsjonen ikke akkurat er lav, i tillegg foregår det, i følge Human Right Watch og Amnesty grove menneskerettighetsbrudd også her.

UDs representant argumenterte med at engasjemt er å foretrekke fremfor isolasjon, og stilte spørsmålet: "Er det noe bedre at noen andre lands selskaper tar vår plass?" Jonas Garh Støre har sagt at engasjement er å foretrekke fremfor isolasjon, for da har man i alle fall en hvis mulighet til påvirkning.

Men spørsmålet blir jo hvor mye Statoil kan blande seg inn i. For det er jo ikke slik at utenlandske selskaper kan blande seg i hvordan styresettet i landet foregår, eller hvordan de skal fastsette lovene og reglene for sine innbyggere. Men det er allikevel helt sikkert at de kunne gjort mer enn det de gjør og utnyttet sin mulihet for påvirkning i større grad. For per dags dato så virker det som Statoil totalt lukker øynene for hva som skjer rundt omkring i det landet som de forhandler med. I alle fall kunne de ha bidratt til demokratiutviklingen ved å legge igjen noen av de betydelige økonomiske ressursene som de tar med seg ut av landet til bistandsprosjekter, til private menneskerettsorganisasjoner etc. Noe gjøres, men ikke nok. De er nok like redde for å komme på kant med myndighetene, og dermed miste sin sammarbeidsavtale, som resten av befolkningen er for å bli forfulgt om natten. Derfor lar man heller være å gjøre noe som helst.

Det er ikke lenge til jeg selv skal til Aserbajdsjan i "Miljø og Utviklingsfaget" på journalistutdanningen. Jeg reiser først til Moskva i Russland, og så videre til Aserbajdsjan. Jeg må si at jeg føler det er veldig mange strerke krefter i sving over mitt eget hodet, både når det gjelder Statoil, Norges og Statoils forhold til Russland, og prosessene som foregår i Aserbajdsjan. Derfor aner jeg egentlig ikke hva jeg har begitt meg ut på... Jeg innrømmer at jeg er litt redd.

Dette var paneldeltagerne ved møtet 9.feb 2010: (Det var forøvrig Amnesty International som var arrangør)

Beate Ekeløve-Slydal: Politisk rådgiver i Amnesty International og ekspert på temaet bedrifters samfunnsansvar og menneskerettigheter.
Heidi Kjærnet: Forsker og doktorgradstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (UDI) og Fridtjof Nansen Institutt (FNI)
Erling Borgen: Forfatter, journalist, filmskaper og samfunndebattant se: http://erlingborgen.com/Pressemateriell_web.pdf
Anita Nergård: Avdelingsdirektør ved Seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-landene i UD

For mer informasjon om U-landsseminarene, se her: http://www.sum.uio.no/events/ulandsseminar/program/

Neste seminar er førstkommende tirsdag og da er temaet: "Hvem har ansvaret for gjenoppbyggingen av Gaza?"
Arr: Norsk Folkehjelp Blindern