Der siteres en fabel, som viser at det er viktig å ta hensyn til sine egne forutsetninger og verdsette hverandres ulikhet. Spørsmålet er om skolen i dag virkelig gjør det?
En historie om læreforutsetninger
Det var en gang at dyrene bestemte at noe måtte gjøres for å løse problemene i den moderne verden. De valgte et skolestyre som bestod av en bjørn, en grevling, en bever, og de fikk tak i et pinnsvin som skulle undervise. Pensum besto av løping, klatring, svømming og flyving. For å gjøre det lettere å organisere undervisningen, skulle alle dyrene få samme undervisning i alle fag.Anden var den flinkeste i svømming. Hun var faktisk dyktigere enn beveren, men i flyving fikk hun bare Ng, og i løping gikk det helt galt. Fordi hun var så dårlig til å løpe, fikk hun ekstratimer etter skoletid, og mens de andre hadde svømmetimer måtte hun øve seg i å løpe. Etter at hun hadde holdt på med dette en tid, ble svømmeføttene hennes så trette at hun ble middels flink i svømming.
Ekornet fikk S i klatring, men så ble han frustrert i flyvetimene. Læreren forlangte at han skulle starte fra bakken, mens han ville fly fra tretroppene og ned. Han overanstrengte seg slik at han etter en tid bare fikk G i klatring og Ng i løping.
Ørna var et problembarn og ble straffet hardt. I klatretimene nådde hun tretoppene fortere enn noen av de andre, men hun insisterte på å bruke sin egen måte å komme dit på.
Kaninen startet som klassens beste elev i løping, men fikk nervesammenbrudd på grunn av ekstraarbeid i svømming.
Ved slutten av skoleåret fikk en ål, som var svært dyktig til å svømme, og også kunne løpe, klatre og fly litt, det høyeste gjennomsnittsresultatet. Derfor ble den utnevnt til å holde tale på eksamensfesten.
Præriehunden holdt seg borte fra skolen, fordi skolestyret ikke hadde godkjent graving som fag. Den sendte ungene sine i lære hos en grevling. Senere slo den seg sammen med villsvinene og startet en privatskole som snart skulle vise seg å gå fint.
Men skolen som skulle løse problemene i den moderne verden ble stengt - til stor lettelse for alle dyrene i skogen.
(Fabel for skolefolk og politikere, RVO 1989, hentet fra overnevnte bok)
Videre minner forfatteren av heftet leseren på at det er viktig å se hva man er god til og minne seg selv på hva man behersker. Det påpekes at dette øker selvtilliten og ofte fører til at det er lettere å tåle motbakkene når de kommer. Man oppfordres deretter til å:
Skrive ned hvilke fag du er god i og hvilke fag du må arbeide ekstra med
Dette kan skrives om til:
Skriv ned HVA du er god i, og minn deg selv på dette! (slik at du evt kan jobbe innen dette felt)
Synes det var veldig tankevekkende med anden, som er supergod i svømming, men fordi hun tvinges til å lære å løpe mister evnen i begge fag! Hvordan skal man løse det problemet - man må jo ofte lære ting man overhodet ikke er god på i dag. Også tankevekkende at løsningen i dyrefabelen er å stenge ned hele skolen....til stor lettelse for alle dyrene i skogen!
Hva er du god i? Og hva har du eventuelt mistet evnen til? Rett og slett skremmende at man kan miste evner slik, det har jeg ikke tenkt på før. Også skremmende at det i denne fabelen er skolen som setter regler for hva som er riktig og feil, slik at konsekevensen blir at man faktisk blir dårligere gevnt over. Hvis ikke anden hadde begynt på skolen ville hun ikke visst at hun var dårlig til å løpe og ville heller ikke blitt dårligere i svømming. På en annen side ville hun heller ikke visst at hun var GOD til å svømme. Og ekornet tvinges til å lære å fly fra bakken, når det strider mot dens natur.
Har du noen tanker rundt dette? Hvordan kan vi best lære oss nye vanskelige ting? Og hvordan kan vi best takle presset fra skolen (og andre) om "å bli best", gevnt over?
En ting er i hvert fall sikkert: Du har skjulte talenter. Mange skjulte talenter. Det har vi alle. Hvis vi var dyr, kunne vi latt være å bry oss om dem å bare leve, men vi mennesker må finne jobber som vi passer til. Det er her det blir vanskelig.
No comments:
Post a Comment