Norge, egentlig en miljøversting?

Hva er det som egentlig foregår bak lukkede dører i diverse departementer i regjeringen for tida? Jeg bare har begynt å lure litt. For har "ansikt-utad" begynt å bli viktigere enn faktisk engasjement og meningsfylt politikk?

Nylig var jeg nemlig på et seminar hos Miljøverndepartementet. Ja, der kunne de stolt presentere Norges tre store nye satsningsområder når det gjelder miljø: Vi har fått en ny lov: Naturmangfoldsloven, som bidrar til at næringslivet i Norge må forholde seg til bevaring av natur, men som også sikrer næringslivets vekst. Flott! Så har regjering og departementene laget en plan for å nå diverse klimakutt innen 2020. Denne målsettingen kaller de for "Klimakur 2020". Her heter det at man skal kutte mellom 15 og 17 millioner tonn utslipp nasjonalt innen år 2020. Dette skal kuttes både ved redusert utslipp, og ved å supplere overskuddsutslipp tilsvarende i kvotekjøp.

Derimot er det jo ingen normale borgere i Norge som skjønner hvordan denne kvotekjøpsordningen egentlig fungerer, og det sa jeg også til avdelingsdirektør for seksjon for klima og energi i Miljøverndepartementet, Ingvild Andreassen Sæverud, som presenterte Klimakur 2020 for oss 15 innvidde journaliststudenter. Jeg tenkte jeg kunne ha lyst til å opplyse folket litt om dette. Da jeg prøvde å spørre litt mer i detalj om hvor pengene man betaler for kvoter går, og hvem man i så fall betaler til, fikk jeg til svar: (med en liten innledende latter betydende "å du skjønner ikke hvordan dette her foregår du, lille jenta mi"), "det er for komplisert å gå i detalj på kvoteordningen her og nå." Derimot ser det jo ikke ut til at regjeringen selv skjønner så veldig mye av dette kvotesystemet, se VGs oppslag i dag 28. mars "Kvoterot truer klimamålet" http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=585613

Meningen er at kvotene man kjøper skal kjøpes av andre bedrifter som går med underskudd i forhold til klimakravene. Slik sett vil markedskreftene ta seg av klimautfordringene, fordi det da vil bli lønnsomt for bedrifter å kutte utslippene sine for å tjene på dette i kvoteinntekter. Et problem her er derimot at pengene man betaler per kvote (1 kvote tilsvarer 1 tonn med utslipp og det koster i dag ca 14 EURO per kvote), ikke er øremerket til klimatiltak (nasjonalt eller internasjonalt.) Pengene kan bedriftene bruke akkurat slik som de vil. Dette synes jeg ikke er en god nok ordning. Ideelt sett, synes jeg heller at kvoteordningen burde opereres av et overordnet internasjonalt organ, som for eksempel av EU, der pengene fra kvotekjøp ble øremerket til videre klimatiltak internasjonalt. For å være helt ærlig, så trodde jeg også at det var slik dette systemet fungerte, før jeg da i etterkant av miljøseminaret har blitt opplyst om noe annet. Med et slik system ville bedrifter også kunne tjene på klimatiltak, ved at man kunne innført en ordning om belønning til bedrifter som holder utslippene sine under sine utslippsmål. Dette kunne skjedd i form av en pengekompensasjon fra denne felles internasjonale klimapengepotten.

Det er også en målsetting å få i gang CO2 rensning på Mongstad innen 2014 i "Klimakur 2020". Eller er det egentlig det?:
VG i dag 28.03: "Månelanding utsettes igjen" http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=585763

Jeg har hatt en lang samtale med en god venn og likesinnede om dette over noen glass vin i går (se hans blogg her), og vi er kommet frem til at Norge gjerne har et utrolig sterkt behov for å fremstå som "flinkest i klassen" på klima (og også andre politiske områder) internasjonalt. Det er vel og bra, men det finnes en del ganske store skjær i denne sjøen. For pionerlandet, foregangslandet og bistandslandet Norge, vi jubler "Hipp hipp hurra!" og soler oss i den internasjonale rosen. "Se på lille Norge, så flinke vi er!", skriker Jonas og Jens som to barn som desperat higer etter lovord og rosende hyllest. Og den store internasjonale mamma EU og pappa FN klapper oss på hodet og sier "Så, så, kjempeflinke lille Norge".

Dette er det vi liker å si at vi er flinke på:

Regnskogsbistand: 3 milliarder årlig for bekjempelse av hugst. Dette har resultert i at Norge har satt i gang REDD-satsningen, som vi har fått med oss FN på. (http://www.redd-monitor.org/2008/10/04/un-and-norway-launch-redd-programme/)

Derimot er det mange problemer tilknyttet REDD. Først og fremst ligger ideen her i at man skal substituere firma som driver med hugst av regnskog med penger for å la være å hogge den. Derimot er det mange som hevder at disse bedriftene er korrupte, og at disse er undertrykkende i forhold til andre mindre regnskogsbrukere i området. Et annet problem knyttet til REDD, og dette er kanskje det viktigste, er at det ikke er satt noen tidsbegrensning på når man igjen kan begynne å hugge skogen etter å ha mottatt pengestøtte. Varer vernet i 1 år, 10 år eller 50 år? Og ikke minst: man har ikke noe kontrollorgan som kan sjekke at hugst faktisk ikke skjer på tross av pengestøtten. Det betyr i realiteten at hugsten kan fortsette som før, og at urbefolkning kan fortsette å bli undertrykt av større hugstfirma, som før. Apropos urbefolkning, for det er også problemer knyttet til denne gruppens vern og rettigheter. Urbefolkningen er med på å hugge regnskogen selv, fordi de gjennom landbruket sitt benytter seg av svibruk-teknikken, altså å svi bort skog og vekster for å få dyrkbar jord. Dette ødelegger på sikt regnskogen. Derfor har man utarbeidet forskjellige kriterier for hvilke stammer som kan regnes for urbefolkning og som får lov til å forsette med denne levestandarden, og hvilke som ikke blir regnet for innfødte nok, og som dernest blir forvist fra regnskogen og sitt landbruk. Dette er også konfliktskapende.

Nasjonale kutt: Klimakur 2020 tar utgangspunkt i Norges utslipp nasjonalt. Med i dette regnstykket er derfor ikke for eksempel Statoils oljeutvinning i Aserbajdsjan medregnet. For disse utslippene skjer jo i utlandet, og det vil ikke gå på Norges regning. Med andre ord har vi full mulighet til å bedrive enorme utslipp ute, som vi ikke selv må stå til ansvar for, og dette gjøres jo også.

Bistand:Vi er jo fantastisk gode på bistand, både når det gjelder til Haiti og til forskjellige fadderordninger. Derimot vet vi at korrupsjon i slike deler av verden er et enormt stort problem. Kommer virkelig alle disse pengene til sin rett? Det er jeg sterkt kritisk til.

I tillegg mangler det helt sentrale fokuspunktet i norsk miljøpolitikk, nemlig det å skape en miljøbevisst holdning hos forbrukerne av samfunnet på grasrotnivå. Jeg personlig må si at jeg ikke har sett noen forskjell på å leve i Norge med hensyn til klimasynlighet i år 2000 og i år 2010. Det er vel og bra å rette politikken inn mot næringsliv og utvikling, men vi kan ikke bare fokusere på dette. Vi må begynne med å nå ut til den gjengse befolkning og skjønne hva som skal til for å få oss alle til å velge mer miljøvennlig. Paradoksalt nok er det i tillegg ganske lett for et land som Norge å gjøre slike små tiltak. Derimot velger vi heller å bruke rikdommen vår til å "kjøpe" oss stempelet som klimavennlige. For meg er det derfor ganske tydelig at Norge, regjeringen og Jens egentlig ikke bryr seg om dette i det hele tatt. Hvorfor ble det ikke innført CO2 rensning i "månelandingen" på Mongstad allerede fra starten? Det er da ingen grunn til å vente med dette? Og hvor er det blitt av alle gass-fyllestasjonene for gassdrevne biler? Må man leke gjemsel med dem eller, for det virker som de har gjemt seg godt! I alle fall må man kjøre flere mil til nærmeste fyllestasjon. Og hvor er hydrogendrevne busser i byene? Det har de hatt i Australia nå siden 2005. Og hvorfor er togprisene så satans dyre? Sist jeg sjekket var NSB et statlig styrt selskap. Regjeringen har alle forutsetninger for å gi mer statsstøtte i Statsbudsjettet til NSB slik at de kan senke prisene. Da ville sånne som meg kanskje valgt å ta tog fra Oslo til Trondheim istedenfor å velge fly. Nå derimot, koster det 199 kroner å fly, mens det koster ca sånn 650 kroner å ta tog eller noe deromkring. Valget blir da selvsagt såre enkelt. Og det som også irritere meg er de mange plastposene som florerer i matbutikkene. Det vitner om at oljeressursene er evigvarende. Og det er de jo overhodet ikke.

Før noen av disse tiltakene er på plass kommer jeg ikke til å stille meg i rekken av den norske fantilhengerskaren når det gjelder miljø og bistand. Dessuten, hvem er det egentlig vi tror at vil lurer? Er liksom plutselig næringslivet i Norge blitt så utrolig miljøbevisste helt sånn plutselig nå? Vi er like opptatt av profitt og inntjening vi, som for eksempel land som Russland og andre land som driter fullstendig i miljøet. Forskjellen er at Russland er ærlige om sin agenda. Det er mer enn hva man kan si om Norge.